Jenter og autisme: hvorfor mange oppdages sent

Jenter får autismediagnosen senere enn gutter, og mange først i tenårene. Her er hva norske tall viser, og hva forskerne tror er årsakene.

En ung jente sitter i en sofa og snakker med en voksen kvinne. Rundt dem er det bokhyller og planter.

Flere gutter enn jenter får en autismediagnose. Helsenorge skriver at det er omtrent fire gutter for hver jente (Helsenorge). Men forskjellen blir mindre, og mye tyder på at mange jenter har blitt oversett.

Hva norske tall viser

Folkehelseinstituttet (FHI) har sett på autismediagnoser i Norsk pasientregister fra 2010 til 2022 (FHI, 2025):

  • Flere jenter får diagnosen. Nye autismediagnoser har økt mest blant jenter, i alle aldersgrupper. Blant jenter fra 2 til 5 år ble det fem ganger så mange nye diagnoser i perioden.
  • Jentene får diagnosen senere. Medianalderen for første autismediagnose økte fra 14 til 16 år for jenter. For gutter gikk den ned fra 12 til 11 år. Medianalder betyr at halvparten fikk diagnosen før denne alderen, og halvparten etter.
  • Mange oppdages først i tenårene eller senere. FHI skriver at dette gjelder mange på autismespekteret, ikke bare jenter.

Hvorfor oppdages jenter senere?

FHI og Helsenorge nevner flere mulige forklaringer. Forskerne vet ikke sikkert hvor mye hver av dem betyr.

  • Verktøyene er laget ut fra gutter. FHI skriver at autisme tradisjonelt har vært forbundet med gutter. De fleste kartleggingsverktøyene er derfor laget ut fra tegn som er vanlige hos gutter. Det kan ha ført til at mange jenter er blitt oversett eller har fått feil diagnose.
  • Maskering. Jenter kan legge mer innsats i å skjule vanskene sine ved å tilpasse seg sosialt. FHI skriver at det kan ha bidratt til at diagnosen kommer sent eller ikke blir stilt. Mange kaller dette maskering eller kamuflering.
  • Andre vansker oppdages først. Autisme hos jenter oppdages oftere etter at de har fått hjelp for angst eller depresjon. Blant unge voksne som fikk autismediagnose, hadde 44 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene fått en angstdiagnose i spesialisthelsetjenesten tidligere (FHI).
  • Mindre tydelige tegn. Helsenorge nevner at jenter kan ha mindre tydelige tegn og i større grad kompensere for vanskene. Genetiske forskjeller kan også spille inn.

FHI skriver at økningen blant jenter har vært særlig bratt siden 2020. En mulig forklaring er at belastningen under pandemien gjorde det vanskeligere å skjule vanskene. Dette er en hypotese, og FHI skriver at det trengs mer forskning.

Hva betyr dette for dere?

En jente kan ha autisme selv om hun fungerer godt på skolen og har venner. Får jenta hjelp for angst eller depresjon, og dere lurer på om det kan ligge noe mer bak, kan det være verdt å nevne autisme for fastlegen eller behandleren.

Helsenorge skriver at fastlegen ikke kan stille diagnosen, men kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Se typiske tegn hos jenter og veien til utredning.

De nye diagnosemanualene, ICD-11 og DSM-5, understreker at autisme forekommer hos alle kjønn (FHI). FHI skrev i 2025 at Helsedirektoratet arbeider med en nasjonal faglig retningslinje for autisme.