Skolevegring: tidlige tegn og hva du kan gjøre

Når et barn gruer seg til skolen og blir mer og mer borte, er det viktig å ta tak tidlig. Her er tegnene du kan se etter, hva skolen skal gjøre, og hvem som kan hjelpe.

En gutt med skolesekk sitter i gangen med hodet i hendene. Faren sitter på huk foran ham med en hånd på armen hans, og døren ut står åpen.

Mange kaller det skolevegring når et barn ikke klarer å gå på skolen. Utdanningsdirektoratet (Udir) bruker heller ordet bekymringsfullt fravær. Det betyr fravær fra det sosiale og faglige fellesskapet på skolen, enten fraværet er dokumentert eller ikke (Udir). Ordet legger ikke skylden på barnet. Det sier bare at fraværet er grunn til bekymring.

Denne artikkelen gjelder alle barn. Den sier ikke noe om hvor vanlig dette er blant barn med autisme, fordi vi ikke har funnet sikre norske tall for det.

Tidlige tegn

Udir skriver at de første tegnene ofte viser seg hjemme, for eksempel at barnet gruer seg til å gå på skolen (Udir). Fraværet utvikler seg ofte gradvis. Det trenger ikke være høyt for å være bekymringsfullt.

Se etter:

  • at barnet gruer seg til skolen, eller snakker om at det er vanskelig der
  • økende fravær over tid
  • et mønster i fraværet, for eksempel bestemte dager eller fag

Udir skriver at fravær ofte starter med at eleven føler seg faglig og sosialt utrygg på skolen. Mangel på et trygt skolemiljø, på faglig tilpasning og på tilhørighet i gruppen kan øke risikoen.

Dette skal skolen gjøre

  • Følge opp fravær fra første dag. Kommunen skal sørge for at elever med fravær blir fulgt opp (opplæringslova § 10-6). Udir skriver at plikten gjelder all slags fravær, fra første dag eleven er borte (Udir). Oppgaven kan delegeres til rektor.
  • Følge med og ta kontakt. Udir sier at skolen skal ha rutiner for å følge med på fraværet til alle elever, og alltid følge opp når fraværet kan gi grunn til bekymring. Skolen bør ta kontakt med foreldrene tidlig. Udir understreker at skolen er den profesjonelle parten i samarbeidet, og har et særlig ansvar.
  • Sørge for et trygt skolemiljø. Har ikke barnet det trygt og godt på skolen, har skolen en aktivitetsplikt (opplæringslova § 12-4). Skolen skal da undersøke saken, sette inn tiltak og lage en skriftlig plan (Udir).

Dette kan dere gjøre

  • Ta kontakt med skolen tidlig. Dere trenger ikke vente til fraværet er høyt. Fortell hva dere ser hjemme.
  • Skriv ned mønsteret. Noter hvilke dager det er vanskelig, hva som skjer før, og hva barnet sier. Det hjelper skolen og dere å forstå årsakene.
  • Be om et møte. Udir anbefaler at skolen, eleven og foreldrene får en felles forståelse av hva som kan være årsakene til fraværet. Spør hva skolen vil gjøre, hvem som har ansvaret, og når dere skal evaluere.
  • Si fra hvis barnet ikke har det trygt. Da gjelder aktivitetsplikten, og skolen skal lage en skriftlig plan.
  • Spør om PPT. Udir skriver at PP-tjenesten kan ha en sentral rolle når en elev har bekymringsfullt fravær. PPT kan også vurdere om barnet trenger individuelt tilrettelagt opplæring.

Hvem kan hjelpe?

Udir nevner PP-tjenesten, skolehelsetjenesten (helsesykepleier), fastlegen og barne- og familievernet. Er dere bekymret for barnets psykiske helse, kan fastlegen vurdere om det trengs henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Myndighetene lager nå nasjonale anbefalinger om fravær. Udir skriver at retningslinjen skal være ferdig i mars 2027 (Udir).